Hvorfor kan aldri noe være bare helt fint??

Ja det lurer jeg på.....
Våkna i dag og var i så godt humør.
Er alene med ungene og hadde bestemt meg for at dette skulle bli en fin helg.
Vi skulle kose oss masse, og jeg hadde litt småtteri jeg hadde bestemt meg for å fikse i helga...
Søstra mi kom på besøk tidlig på formiddagen, og vi kjørte til byen etterpå.
Storegutt skulle i bursdag, så vi måtte handle gave.
Så da gjorde vi det.
Fortstt var alle blide og fornøyde og kosa seg!
Men så...
på veg hjem........
da jeg begynte på oppoverbakkene slo bilen seg plutselig av...
Batterilampa lyste i det den slo seg av..
Skrudde av og på bilen og fikk start igjen på 2. forsøket.
Kom opp første bakken, og så opp neste bakke, og i en sving på toppen her stoppa den igjen..
Og da starta den ikke igjen...
Ringte og snakka med pappa og Robert..
Fant ut at jeg skulle teste en gang til.
Da fikk jeg start... og kjørte vel kanskje 10 meter.. fikk trilla bilen så langt ut på sida som mulig...
Og der står den.......
Har ringt og sendt melding til mekanikeren vår, men har svarer ikke på noe.....
Så her sitter jeg da...

Og dette høres jo ikke ut som verdens undergang.. men med ei lita snuppe som jeg vet har bakterier i urinen og det kan slå ut i uvi når som helst blir jeg helt paranoid.....
Og om noen skulle skade seg el.l., så kommer jeg meg jo ikke noen plass for å få fiksa sånt.. må ringe taxi evt da..... men hallo liksom.....

jaja.. så denne koselige helga har nå gått over til div bekymringer...
bilen blir jo helt klart ikke fiksa i løpet av helga.. så hva gjør jeg da på mandag???
skal jo på jobb, og ungene skal på skole og barnehage.. og ikke nok med det, men jeg skal på et jobbintervju også... og det er et stykke å kjøre dit.. og alt er langt unna huset vårt.. så sykkel er ikke noe alternativ liksom..

dette ble mye klaging... men kjenner noe strammer seg skikkelig rundt halsen min nå....
føles som om dette er litt for mye for meg......
Og rundt om kring i familien er det liksom ingen som kommer med råd og hjelp på en måte.. det er bare at det må du fikse og sånn må du gjøre det... og alle forventer at jeg skal klare det selv med 3 unger på slep...
men det er kanskje sånn???
det er kanskje forventet at man skal klare alt selv???








vel.. da passer ikke jeg inn..........................................................