Vi er klare

Nå kan adventstida bare starte! 

Her har mor i huset ordnet pakkekalender til ungene og ølkalender til mannen. I tilegg har ungene fått sjokoladekalender i posten fra banken.

Storesnupp skal synge med barnekoret i kirken i morgen. Det er kirkens nyttårsaften og starten på et nytt kirkeår. Så da tennes de store flotte lysekronene også!

Gleder oss til å se julegrana tennes på kirketorget i morgen.

Er du klar for den koselige adventstida?

Oldemors smultringer

900 g hvetemel
250-300 g sukker
1/3 l rømme
1 kopp melk
3 egg
1-1, 5 ts hjortetakksalt
Litt kardemomme

Deigen bør stå kaldt noen timer.
Det går med 2 pk flott matfett.
Det er best å koke smultringer i en liten jerngryte. HUSK å alltid ha lokk til kjelen rett i nærheten.

Ca 130 stk.

Tjuvstart på julen. del 1

Vi er en familie (særlig meg og unga) som koser oss med forberedelser til jul. Så vi har alt denne uka kosa oss med pepperkakebaking. Og til mammans store glede gikk bakingen som en lek i år! I år var det for første gang mer kos enn stress. Det var deilig det! Tyder kanskje på at ungene blir større. De to store klarte jo absolutt alt selv, og vesla på 4 trang bare litt hjelp med kjevlingen. Også fikk mor være steikesjef og passe på klokka. 

Tanker

Nå er det lenge siden jeg har skrevet... Har liksom ikke hatt ork til det..

Men i kveld... føler for å lette litt på tanker... sette ord på ting så jeg kanskje får litt fred i hodet..

En bestefar på 85 år med kols som har hatt tilførsel av surstoff i flere år, som nå har fått sykeseng i stua si.. det er vondt å se han sånn. Gan som alltid har vært så leken og tullete med barn.  Både oss barnebarn og oldebarna..

Vår sønn med klumpfot som har fått oppdaget litt ekstra med en lengdeforskjell på beina på nesten 4 cm. Så ekstra kontroller og styr med sko og såler blir detnå. Håper det er litt mye nå fordi det er i startfasen.

I sag fikk jeg høre at en nær venn har blitt syk. Det går mest sannsynlig helt bra, men pga tidligere opplevelser med sykdom i den familien fikk jeg meg en skikkelig støkk.

Ellers tenker jeg mye på min søster i sverige som har mye styr med eksen og fordeling av barna og samarbeid. Hun kommer hjem ned ungene til jul og jeg gleder meg så jeg har helt vondt i magen. Skulle ønske hun var her så hun kunne få hjelp og støtte og en klem når som helst. 

Elkers har jeg en pappa som har vært røykfri i nesten 9 uker nå. Og jeg er så stolt av han!

God påske!

Vi koser oss som plommen i egget (passende påskemetafor??? ;) ) her nede på Gran Canaria. Nå har vi to dager igjen på stranda første er hjemreisedag.. Vi har vært mye på stranda,litt ved bassenget der foreldrene mine bortpå denne turen, på marked og i Palitos Park.

Har bilder på telefonen, men får så dårlig signal på det trådløsenettet til restauranten under oss på den, så får ikke vinterbilder nå. Men det kommer nårvi kommer hjem. Ellers kan du gå inn på instagram og sjekke ut flinkpike der :) For der har jeg publisert noen bilder.

Ønsker dere en fin påske!

Terapi

Uff...
Det er et ord ut ikke liker...
Føler nederlag med det...

Og jeg vet det er bare tull. Men følelsen er der fordet.

Men fokuset mitt er å mestre hverdagen.
Være åpen.
Mot andre, men mest av alt mot meg selv..
Jeg har vært til en behandling hos psykomotorisk fysioterapi før helga.
Det var nesten 1,5 time med samtale om meg og mitt liv fra første svangerskap som startet høsten 2002 og frem til i dag. Alt i mitt liv på godt og vondt.
Til slutt lærte hun meg en avslappingsøvelse. Det vil si, det var mer det å kunne akseptere at kroen var som den var. "Ok da, så klarer jeg ikk slappe helt av i den skuldra, det er greit det."

Hun terapeuten var behagelig å snakke med. Hun var veldig bekreftende. Det var egentlig litt rart. Jeg fortalte om så mye ting jeg har vært igjennom. Ting jeg nok har lært meg til at omverdenen liksom forventer at alle skal takle. Og da forventer man jo det av seg selv også.
I hvertfall er jeg god på det..

Etterpå følte jeg meg veldig lettet.


Denne terapeuten har mange pasienter, så jeg har satt opp en del bhandlingervut over våren. De er litt spredd, og innimellom kunne det komme avbestillinger. Så da skulle hun ringe meg og høre om jeg vil ha timen. En sånn telefon kom alt i dag.
Jeg har ny time i morgen formiddag.
Jeg tenker både "hjelp" og "jippi" på en gang...
Det er bra å få ny time og komme mer i gang, men samtidig er det litt skummelt. For, selv om jeg har fått forklart gangen i dette vet jeg fortsatt ikke helt hva jeg går til..

Men jeg tenker at dama ar behagelig, mild, positiv og bekreftende. Så jeg skal klare å åpne meg for henne. Historien min så langt er liksom litt overflatisk og teknisk om man kan bruke sånne ord. Det er liksom bare hva som skjedde. Ingen tolkninger av følelser eller hvordan jeg virkelig har hatt det under veis. Men jeg regner med vi kommer dit.

Så nå er jeg spent.. Har lang arbeidsdag med en times avbrudd på behandling.

Ønsker deg en fin onsdag!

Forventinger

Forventninger til seg selv, eller forventninger om andres forventninger til deg selv... Blæh.. Sosiale sammenkomster i skolesammenheng i sånne litt mer fasjonable skolekretser passer ofte dårlig for en mamma med flink pike-syndrom... Særlig når det skal medbringes mat til felles bord.. Så her styrer jeg da.. Etter klokka ni på kvelden og baker horn med ost og skinke. Så mannen og ungene kan få med seg når mor er utenbys på kurs...

Slapp dag

I dag orker jeg lite igjen.. Må liksom overtale meddele til å går dusjen nå... Her er bevis på alt jeg har fått gjort.. Vasket et par maskiner klær og ordnet lille siste rest av pynt på innbydelsene til barnebursdagen...

Omtanke, solidaritet og samhold

Disse tre ord er ord som betyr mye for de fleste mennensker. Det er sånne ting som må til for at vi skal trives og føle oss trygge.

Men i perioder i livet betyr det mer enn vi egentlig kan tenke oss før vi opplever det. En liten tekstmelding, en liten telefon, en klem, et smil.... Det kan være så mangt.

Jeg er tillitsvalgt i Fagforbundet, der våre ord er nettopp omtanke, solidaritet og samhold. Og det er nettopp der jeg føler det er mest av dette. Min lokalforening og på fylkesnivå. Jeg føler alle er opptatt av at at alle skal føle nettopp dette. Omtanke, solidaritet og samhold. Om det er bevisst eller ikke er jeg ikke sikker på, men de mennenskene jeg jobber med i Fagforbundet får meg til å føle dette. Jeg hører hjemme!

Mann og barn på skitur

I dag var det endelig fin utetemperatur. Ungene ville så gjerne ut på ski, så mannen tok de med en runde i lysløypa. Vesla ville også gå på ski, så vi tok sparken ned til løypa, og hun gikk en liten del av løypa langs veien. Sammen med pappa da så klart. Jeg gikk på beina med sparken på veien. Da vesla var ferdig tok hun h jeg sparken hjem igjen.
Mann og to store barn gikk svart løype. Da de kom hjem var middagen laget klar. Og nå sitter jeg her i som et slakt i godstolen med en god kopp karamellkaffe. Jeg som hadde tenkt meg på kino i kveld sitter nå med et enda større ønske om å legge meg snart.. Er mer spent på jobb i morgen enn jeg trodde jeg skulle være... Ikke helt sånn god-følelses-spent.. Redd jeg blir veldig sliten.. Men gleder meg til å se igjen alle de flotte kollegaene mine!
Her er noen bilder av flinke barn og flink mann på ski.

nytt år

Kanskje litt langt uti januar for å si det til folk.. Er jo snart februar alt.. Men siden det er litt lite aktivitet her om dagen ble det bare sånn..


Jeg er sykemeldt, og hode, følelser og kropp er ikke riktig eller skikkelig koblet sammen om dagen.. Så jeg klarer liksom ikke få samlet tanker og få de ut..

Ironisk nok er legens diagnose "flink pike -syndrom". Høye forventninger til seg selv, skal klare alt på egenhånd, stiller opp på alt man blir spurt om, uansett...
Så jeg øver på å si nei, be om hjelp og å ikke ta denne knekken som et nederlag..

En ting jeg har fått noen tanker om siste uka er den gode følelsen man får når man spontant får positiv og ektefølt oppmerksomhet av folk som virkelig bryr seg. Dette er noe jeg har opplevd flere ganger siste uka.

En koselig tekstmelding.
En klem.
Smil, klapp på skuldra og beskjed om at det er godt å se meg.
En telefon for å høre hvordan det står til, og uoppfordret avlaster med oppgaver.

Det gjør godt for en kropp og et hode som om dagen føler nederlag, at man ikke passet inn, at man er til bry og at man ikke duger godt nok....

Så om dere leser her, så tror jeg dere vet.

Tusen takk!!
Det betyr enormt mye!