lørdag 30. april 2011

Hvorfor kan aldri noe være bare helt fint??

Ja det lurer jeg på.....
Våkna i dag og var i så godt humør.
Er alene med ungene og hadde bestemt meg for at dette skulle bli en fin helg.
Vi skulle kose oss masse, og jeg hadde litt småtteri jeg hadde bestemt meg for å fikse i helga...
Søstra mi kom på besøk tidlig på formiddagen, og vi kjørte til byen etterpå.
Storegutt skulle i bursdag, så vi måtte handle gave.
Så da gjorde vi det.
Fortstt var alle blide og fornøyde og kosa seg!
Men så...
på veg hjem........
da jeg begynte på oppoverbakkene slo bilen seg plutselig av...
Batterilampa lyste i det den slo seg av..
Skrudde av og på bilen og fikk start igjen på 2. forsøket.
Kom opp første bakken, og så opp neste bakke, og i en sving på toppen her stoppa den igjen..
Og da starta den ikke igjen...
Ringte og snakka med pappa og Robert..
Fant ut at jeg skulle teste en gang til.
Da fikk jeg start... og kjørte vel kanskje 10 meter.. fikk trilla bilen så langt ut på sida som mulig...
Og der står den.......
Har ringt og sendt melding til mekanikeren vår, men har svarer ikke på noe.....
Så her sitter jeg da...

Og dette høres jo ikke ut som verdens undergang.. men med ei lita snuppe som jeg vet har bakterier i urinen og det kan slå ut i uvi når som helst blir jeg helt paranoid.....
Og om noen skulle skade seg el.l., så kommer jeg meg jo ikke noen plass for å få fiksa sånt.. må ringe taxi evt da..... men hallo liksom.....

jaja.. så denne koselige helga har nå gått over til div bekymringer...
bilen blir jo helt klart ikke fiksa i løpet av helga.. så hva gjør jeg da på mandag???
skal jo på jobb, og ungene skal på skole og barnehage.. og ikke nok med det, men jeg skal på et jobbintervju også... og det er et stykke å kjøre dit.. og alt er langt unna huset vårt.. så sykkel er ikke noe alternativ liksom..

dette ble mye klaging... men kjenner noe strammer seg skikkelig rundt halsen min nå....
føles som om dette er litt for mye for meg......
Og rundt om kring i familien er det liksom ingen som kommer med råd og hjelp på en måte.. det er bare at det må du fikse og sånn må du gjøre det... og alle forventer at jeg skal klare det selv med 3 unger på slep...
men det er kanskje sånn???
det er kanskje forventet at man skal klare alt selv???








vel.. da passer ikke jeg inn..........................................................

tirsdag 26. april 2011

Rekruteringsuke.

Ja det er noe LO har denne uka. Og fokuset er frisørene.
Jeg er vara til Fagforbundet Buskerud ungdom og har i dag vært i Drammen og oppsøkt frisørsalonger. Vi har snakket med lærlinger og unge ansatte om deres arbeidsforhold.

Tror vi må si oss fornøyd med dagen. Fikk besøkt 11 bedrifter, rekruterte 2 nye medlemmer, og avdekket et arbeidssted som nok ikke var så bra... Men det skal settes inn tiltak!

En fin dag sammen med Hanne som er lederen av ungdomsutvalget og Annie som er elev og lærlingeombud i Buskerud.
På torsdag skal vi til Hønefoss, da skal vi få snakke en time i en frisørklasse. Da skal vi også ha med oss noen fra Frisørenes Fagforening. Etter besøket på videregående skole der blir det arbeidsplassbesøk.

mandag 25. april 2011

Vårens første treningsøkt!!!

Nå er jeg ganske stolt nå!
Kom meg over dørstokkmila...
Heiv på meg joggesko og kjørte til Idrettsparken.
Parkerte der,
og gikk i raskt gjevnt tempo hele veien
opp til Rundtjern.
Det er ca 1 km og ganske bratt hele veien.
(ikke klart å finne ut hvor stor høydeforskjell det er på de to stedene)
Store deler av veien er på sti, resten på grusvei.
Jeg brukte 12 minutter på turen opp.
Satt 5 min ved vannet og kikka på noen passer som svømte og kosa seg i sommervarmen.
Drakk litt av vannflaska og gikk så ned igjen til bilen.
Vel hjemme igjen tok jeg
100 situps!!!
Rett opp med beina i 90 grader, og til hver side, og løfting av beina med kroppen lå flatt.

Fornøyd med vårens første treningsøkt,
og en fin slutt på påska!!!!

søndag 24. april 2011

dagen derpå...

Ja det er det i dag..... var på fest i går, og hadde det knallgøy!!!
Jeg var vel den som "vant festen"..... selv uten veldig mye å drikke.... men kosa oss veldig. Og jeg pleier alltid å holde igjen fordi Robert stort sett ikke styrer seg... men i går bytta vi gitt.. hehe

Dagen i dag har vært en fin dag!
Vi henta ungene hos mamma og pappa, Natalie ble lagt i vogna da vi kom hjem og jeg begynte å male veggene i gangen. Så fikk malt ferdig et strøk. Men brukte hele 3-litern på det, så må kjøpe mer maling før neste strøk... så da blir det litt pause og kosing i sola!
Ellers har vi vært ute og lekt, de store har sykla masse, og minstemann var på besøk hos kompisen borti gata og lekte i sandkassa hans.
Jeg har også sola meg litt. Sååå deilig å ligge på verandaen og kjenne at det steiker på kroppen!!!

På ettermiddagen bakte jeg kake. Ei venninde av meg skal ha dåp for sin yngste i morgen, og jeg hadde lovet å bake en bamsekake. Så var og leverte den da klokka var litt over sju.

På veg hjem kjørte jeg utom kirkegården og tente lys hos Stine. Hadde med et lite kort og en liten påskekylling også. Det var plantet så fint der med stemor og påskeliljer nå. Alltid koselig å komme dit. Og det er egentlig litt rart.... på en kirkegård liksom... men jeg føler sånn fred i kroppen der, og synes det er så fint å være der!

Nå kjenner jeg på kroppen at det er på tide med nattatid... Har en bussy dag i morgen med litt rydding og vasking av hus, besøk av svigermor, på middag med svigerfar og så kaffebesøk her igjen på ettermiddagen. Tror det blir en fin dag!!!

God natt folkens!!

fredag 22. april 2011

Regines bok, men mest masse tanker om Stine


Det er en fantastisk bok!!!
Begynte å lese den midt på dagen på tirsdag, og så fort jeg hadde sjansen hele dagen og kvelden bare måtte jeg lese litt videre... Ble ferdig med den onsdag ettermiddag.
Nesten 400 sider...
Tror aldri jeg har leste en bok så fort noen gange jeg...

For dere som ikke vet det, så er dette en bok som er laget av kreftsyke Regine Stokke sin blogg. Hun skrev blogg de 15 mnd hun var syk. Det er oppturer, nedturer, komentarer fra lesere som var både venner, familie og ukjente blogglesere som fulgte henne denne tiden.
Det er bilder og dikt i boka, og hun har laget alt helt selv. Denne jenta var ei skikkelig kreativ og flink jente!!!

Har hørt andre med samme opplevelse av boka som meg. Men føler alikevel at den kanskje er litt ekstra sterk for meg.
Har selv hatt ei venninde som døde av kreft etter 11 mnds kamp.
Hun var 16,5 år da hun døde...

Jeg kjenner meg veldig igjen i det Regine forteller i boka si. Jeg hadde samtaler med min Stine på telefon hver dag. Om hun ikke orket snakke selv snakket jeg med en av sykepleierne som fortalte litt og videreformidlet det jeg sa til henne. Det var mye snakk om disse blodprøvene... opp og ned i alt av verdier.. Jeg sendte også brev eller kort til henne nesten hver uke. Og har en liten mappe med kort og brev jeg fikk av henne da hun lå på sykehuset.
Stine og jeg ble venner første skoledag på ungdomskolen. Det sa bare "klikk" liksom. Vi fikk plasser ved siden av hverandre og hang sammen etter dette. I klassen jeg starta i da var vi blanding fra to skoler og tre klasser tror jeg. Så det var 6 stk fra min gamle klasse/skole.

Jeg husker vi hadde så mye morro.
Vi syklet byen rundt etter gutter..
Vi smugdrakk litt alkohol... ikke mye, men smakte litt.
Stine lærte meg og søstra mi å kjøre slalom.
Jeg var med å så på da Stine spilte fotballkamper.
Vi overnatta hos hverandre titt og ofte! Skravla til langt på natt til våre foreldres store ergrelse. Jeg var med henne og familien på camping i Sandefjord flere ganger. Der traff vi også noen gutter.. hehe

Men så... en dag i februar i 9.klasse. Stine var blitt litt syk og var hjemme fra skolen. Vi andre var samlet hos ei annen i klassen. Vi hadde nemlig gruppeprosjekt i musikk på den tida. Vårt tema var The Beatles. Og det nærmet seg fremføring.... Så vi var hjemme hos hun ene og øvde. Da hun fikk en telefon om hvordan ståa var med Stine...
Jeg kommer aldri til å glemme det.
Vi jentene satt der i sjokk nesten.....
Kreft???
Det var det da inge så unge som fikk vel???
Hun gikk jo til legen fordi hun trodde det var kyssesyken el.l.....
Stines kreft var av det hissige slaget. Lymfekreft. Så hun måtte rett inn på Radiumhospitalet for å starte behandling. I løpet av en uke fikk hun kuler på kroppen (hovne lymfeknuter)...
Jeg var der inne på besøk hos henne en kveld hver uke hele tida hun var på sykehuset. Enten satt jeg på med pappan inn da han hadde vært på jobb, eller så tok jeg toget. Ble henta på Lysaker stasjon.
Det var så godt å være der med henne. Selv i alle nedturene. Husker hun alltid virket så trygg. Selv da hun var lei seg og hadde mye vondt...
Hun fikk operert inn et sånt kateter i brystet som var for å gi medisin i og tappe blod. For etter kort tid ble hun så ømfintlig i huden at det gjorde vondt nesten før de stakk.. Var jo tross alt blodprøver hver dag...
Jeg var med å prøvde parykker den gangen hun skulle få det etter at håre falt av. Vi var i ungdomsrommet og kikka litt. Men hun orket sjelden å gå så langt..
Mest av alt satt vi på rommet hennes og snakka. Foreldrene hennes var der også.
Rundt påsketider var Stine veldig syk. Da hadde hun hatt en høydosekur og lå på isolat. Jeg var inne der på besøk da også... Måtte vaskes grundig, fikk på frakk og munnbind... Og kunne jo så klart ikke være forkjøla... Ganske spesielt å gå gjennom en sånn sluse...

På sommeren det året var Stine så og si frisk. Kurene hadde klart å ta knekken på alle kreftcellene! Var hun frisk uten tilbakefall i 6 mnd ville hun bli erklært frisk.
I siste halvdel av juli fikk jeg besøk av Stine hjemme hos mamma og pappa. Og vi gikk til byen en tur. Husker vi kosa oss sååå masse!!! Stine hadde ikke vært hjemme hos meg siden før hun ble syk. Hun var så fin, og i så godt humør husker jeg!!! Hun hadde parykken på. Hun brukte den bare ute der andre var, den klødde og hun ble så varm på hodet...
Søstra mi hadde brukket armen på sommerferien på Stryn, så husker pappa fleipa litt med at vi kunne henge opp rødt kors på husveggen... hehe.. vi lo godt da alle sammen.
I august var Stine og mamman på tur med Kreftforeningen. Det var en sydentur for kreftsyk ungdom. Så der var det flere i hennes situasjon.
Da hun kom hjem var det kontroll på sykehuset. Og til alles skrekk og gru var det tilbakefall alt. Hadde vel gått nesten 3 mnd tror jeg.... Så da var det inn igjen og på med ny runde cellegift og stråling. Hun var en del hjemme mellom slaga også nå. Men hun var ikke i god form. Jeg var på besøk både hjemme og på sykehuset. Husker jeg ikke fikk lov om jeg var forkjøla.
I november fikk jeg en telefon jeg aldri kommer til å glemme.. Stine ringte ikke meg ofte, det var alltid jeg som ringte henne..... Men da hadde hun fått beskjed av legen om at det var spredd seg. Så nå var det også gått i blodbanen. Det var snakk om benmargstransplantasjon, lillebror ble godkjent som donor. Men hun ble aldri frisk nok til at dette ble noe av....

Det Stine ønsket seg mest av alt i hele verden var en bunad. Lik den jeg hadde. Til konfirmasjonen hadde hun nemlig en hun lånte av bestemoren eller noe... Så mamma som broderte en del bunader og linninger til bunader på den tida kasta seg rundt og gjorde alt hun kunne for å få til dette. Og før jul var en bunad klar!!! Søstra mi som var i omtrent samme fasong var modell for å få den til å passe.
Det året skulle vi til syden til bestefar. For det var hans første jul uten bestemor som døde i påsken det året. Så vi feiret julaften på forhånd. Og da tok vi på oss bunadene alle sammen. Mamma, jeg og søstra mi har lik. Også kom stine på besøk så vi tok bilder av oss sammen. Det er så koselig å ha nå etterpå.
På denne tida var Stine bare hjemme. Hun ble dårligere stadig, fikk bare cellegift og smertestillende for å forlenge livet. Husker jeg ringte henne på julaften. Vi satt jo på Gran Canaria, men jeg tenkte på henne hver da uansett..... Hun fortalte at de hadde hatt en koselig kveld. At hun hadde fått masse fine gaver og hun kosa seg veldig med familien.
Vi kom hjem helt i starten av januar. Og da var jeg oppe med en liten "syden-gave". Men jeg var litt snørrete og hun hadde så lavt immunforsvar så det ble en liten prat i døra, og en bitteliten klem bare... Etter dette tror jeg nesten ikke jeg var på besøk, bare snakka på telefon...
Så seint på kvelden fredag 17.januar ringte telefonen. Jeg hadde besøk av kjæresten min og vi hadde lagt oss, men da jeg hørte det ringte bare visste jeg hva det var... følte det på meg.... Så jeg gikk ned.... og da kunne mamma fortelle meg at Stine var død.. Jeg ble veldig lei meg.. og hadde så lyst til å komme opp dit. Så etter litt fant vi ut at jeg skulle ringe opp og høre om jeg kunne komme på besøk og se henne... Først sier pappan i telefonen at de ville være alene, men så roper lillebroren i bakgrunnen at han ville jeg skulle komme. Så da fikk jeg lov til det. Jeg tok taxi opp husker jeg.
Alle klemte hverandre, og vi gikk opp på rommet hennes. Hun lå så fin der i senga si. Så helt fredelig ut... nesten fornøyd på en måte, men det var jo så klart fordi hun ikke hadde alle plagene mer..... Jeg strøk på henne og klemte henne.. Vi satt der og snakka litt og så på henne.
Jeg husker ikke hvordan jeg kom meg hjem igjen den kvelden........

Dette var i 1997, så det er mange år siden, men det rare er at jeg tenker mer og mer på henne for hver uke, mnd og år som går..... Savner henne mer og mer... tenker på alt vi skulle oppleve videre sammen... gifte oss, få barn som ble venner... Men sånn ble det ikke.
Jeg har fortsatt mye kontakt med foreldrene hennes. Ser på de som familie. Hun fikk en lillesøster som nå blir 10 år i august. Så jeg har sagt siden hun ble født at hun og jeg har en beskyttende engel. Vi deler nemlig på Stine som passer på oss.

Det var da jeg var gravid med minstemann at jeg for alvor virkelig begynte å føle på at Stine var nær meg oftere og oftere... Og det var nok en grunn til det. For på UL i svangerskapet oppdaget de noe med nyrebekkenet til babyen i magen. Så vi ble fulgt opp på Riksen hver uke med UL resten av svangerskapet. Natalie ble syk ikke lenge etter fødsel. Fikk UVI, og måtte opereres da hun var 3,5 mnd. Det ble infeksjoner og litt komplikasjoner etter operasjonen så vi var veldig lenge på sykehuset. Jeg har vært redd for henne hele tida, men hun har vært i fin form helt frem til nå i vinter... Nå har hun hatt flere infeksjoner og vi maser litt på dette med oppfølging... Barnelegen her og fastlegen er flinke, men vi får litt lite kontakt med legene på Riksen utenom de avtalte kontrollene.... Men det skjer nok noe snart. Jeg føler det på meg.
Vi har resept på antibiotika klart hele tida, og leverer urinprøver hver uke i en periode igjen....

Dette ble langt ja...... hadde mange tanker i dag jeg......
men,men.. godt å få det ut...
De av dere som har lest boka skjønner kanskje hvorfor denne boka ble spesiell for meg, og de av dere som ikke har lesten enda. GJØR DET!!!!

torsdag 21. april 2011

Påskeferie.

Vi har vært noen dager i Säffle i Sverige.
Foreldrene mine har en leilighet der, så vi har lånt den. Reiste bort palmesøndag, og kom hjem sent onsdag kveld. Vi har kosa oss masse!!! Var en tur på kjøpesenter, trilla en tur i byen der, og var på Duse Udde. Som er et koselig sted helt i kanten av Väneren. Får helt følelsen av å være ved havet. Svaberg, fine benker med utsikt utover "havet".
Været har vært helt strålende!!!! Har gått i t-skjorte nesten hele tida. Helt nydelig!!!
Siste dagen bare kosa vi oss i hagen ved leiligheten. Ungene lekte i sandkassa, og sparka ball og kasta sjeneplate. Jeg satt i sola og leste ei god bok! (som jeg skal fortelle om i et annet innlegg)

På ettermiddagen begynte vi å kjede oss... så vi funderte på hva vi skulle finne på.. Og siden vi jo uansett skulle pakke sammen og reise hjem etter frokost dagen etter, fant vi ut at vi like godt kunne bruke kvelden på å kjøre hjem.. Så det gjorde vi.

Vi har hatt en super påske så langt!!!
Nå gleder vi oss til å kose oss hjemme i sola!

lørdag 16. april 2011

Lørdag!

I dag har vi vært ute hele dagen!!!
Sebastian ville ut alt da klokka var 8.15, men jeg fikk drøya det en time.... Og han fikk ikke ringe på hos kameraten før tidligs kl 10. Han løp bort da klokka ble så mange, og da måtte kameraten spise frokost før han kunne ut... hehe..

Pernille lærte å sykle på tohjulsykkelen sin uten støttehjul i dag!!!!
Begynte å øve på denne tida i fjor.. Men hun har vært så redd.... Øvde litt for et par uker siden også.. Hun har egentlig skjønt hvordan man gjør det for lenge siden, men redselen har gjort at hun ikke har klart å få det til alikevel. Men i dag løsna det på andre turen!!! Og hun er såå stolt!
Starter, sykler og bremser selv nå!!!!

Natalie har øvd litt på å gå i trapper.. Hun får det fint til oppover når hun kan holde i rekkverket, men trenger en ekstra hånd å holde i på veg ned. Men det kommer seg veldig!

Ellers har dagen gått med til hagearbeid. Hele plenen er nå raket!!!
Og uten at jeg fikk vannblemmer!!!!!
Jeg har også malt den lille yttergangen vår ferdig! Måtte bare først stå i kø hos fargehandelen for å kjøpe en rull og tapetlim. Det er nemlig vegger med gammel ullstrie jeg har malt. Og da har jeg hatt på et lag med tapetlim aller først, for å mette tapeten så det ikke skull gå så mye maling. Etterpå har jeg malt 2 strøk. Så nå er hele yttergangen blitt sååå lys og fin! Mangler bare å male listene nå... Tror ikke jeg rekker det i morgen før vi reiser på påskeferie, så det får bli senere i påsken..

På ettermiddagen var vi på besøk hos et vennepar av oss. De bor utenfor byen, og har 2 barn i omtrent samme alder som våre store. Kosa oss med boller, kjeks, juice og kaffe ute i sola et par timer der også! Veldig deilig!!!!
Fikk gitt bort de to påskehønene fra forrige innlegg også :)

Da vi kom hjem fra besøk, og Robert kom hjem fra jobbing i huset til en kamerat ble det grilling og middag ute på verandaen. Fikk frem putene til utemøbleme!
Deilig med grilla grillskiver, løkpølser og potetsalat!!!
Og ikke minst en kald øl til !!!!

Jeg og Robert har hatt en liten samtale om ting vi vil fikse ute i hagen i år.
Også har vi planer om litt mer oppussing inne også... Beising av huset har vi bestemt oss for å vente med til neste år...

Ungene har kosa seg med påskeeggene sine til barne-tv!
Det er nemlig jeg vant med fra jeg var liten. At vi fikk påskeeggene lørdag i palmehelga, og måtte spare litt hele påsken... Ungene mine har ikke så store egg, og det er bestemor som har fylt dem. Så hun har sendt med litt ekstra, så vi kan ha påfyll.. Nå er det nemlig godis til barne-tv hver dag en hel uke.... Og siden de tror de ikke får mer, spiser de bare litt hver dag og er flinke til å spare!!!

Og sist men ikke minst, så har jeg blitt "tante" !!!
Ei av mine beste venninder har fått en liten gutt i går kveld. Fikk melding med bilde på formiddagen i dag. En liten knert på 2,310g og 47 cm. Født 6 dager før terminen.
Det kjedelig er at de bor i Stavanger... så nå sitter jeg her og lengter etter å ta toget bort og hilse på......

Håper du har hatt en fin lørdag, og start på påska!!!

fredag 15. april 2011

Påskehøner


Her i huset ble det påskeverksted på hu mor i år...
Pleier alltid å lage litt med ungene før påske.. tror det får bli i påsken i år kanskje....

Jeg har laget to påskehøner som ei god venninde skal få som en liten hilsen.
Tror hun kommer til å bli temmelig overrasket.
Det er nemlig 2 år siden hun komenterte et bilde på facebook, av noen sånne jeg hadde laget til meg selv da...
Og i år får hun sine egne!
Håper de er friske og raske igjen så vi kan treffes i morgen som planlagt!
Gleder meg til å gi bort mine skjeve tova påskehøner.

Liker du å lage ting?
Hva?

onsdag 13. april 2011

litt kreativitet på en onsdag...



Jeg har laget et par påskekort i dag.
Begynte egentlig i går, men kom liksom ikke helt i gang..
Det hjalp veldig da jeg endelig fant boksen med riktig kortlagings-stæsj!!!

Kortene skal være sammen med et lite påskeegg.
Det er to kolegaer som skal få.
De to som jeg jobber i team med, altså de lærerne som er i samme klasse som meg.
Egget er fylt med et par gule små lys, litt påskesjokolade og en liten kylling.
Ikke så fancy,
mest en liten hilsen med ønske om en fin påskeferie,
der det er tanken som teller aller mest!!!
Skal ha de med på fredag,
sette de på pulten deres når de er opptatt i timen.
Så får de en overraskelse i første friminuttet.
Håper de blir glade!!!


søndag 10. april 2011

sommerdag i april!


En nydelig helg har vi hatt!!!
Her er litt bilder fra dagen i dag!
Vi har vært ute og kosa oss med rester av oreo-kake, nystekte muffins, kaffe, brus og saft. Hadde besøk av svigerinna mi og hennes 3 barn.
Lekte litt på lekeplassen også!

Til middag grilla vi (ikke første grillinga på oss altså!), og vi spiste ute på verandaen!
Deilig med første middagen ute!!!

Det har vært kjempefint vær i dag.
Ikke sol hele dagen, men guri land så varmt alikevel....
I ettermiddag hadde vi +19,3 grader på den sida av huset som det kun er morgensol.
Og nå litt over ni på kvelden er det fortsatt 15 grader ute!!
Verandadøra står åpen enda!
Det er sååå deilig!!!


Fortelle litt om lørdagen også da...
Vi gikk til byen.
Det er vel 3-4 km å gå en vei tror jeg.
Minsta satt i vogna og de to store gikk.
Til byen er det jo greit, for da er det nedoverbakker hele veien.
Mellomste kosa seg såååå, syntes vi måtte gjøre dette oftere!
I byen var vi på cafe, og ordna litt småting. Bare kosa oss egentlig!
Før vi skulle gå hjem kjøpte vi en is, og vesla sov i vogna på veg hjem.
De to store gikk like fint hjem alle oppoverbakkene.
Ingen klaging!
Men de var slitne da vi kom frem...

Vi har også tatt et røsk i hagen i helga..
Kappa ned litt buskas, klipt mindre en del annet buskas og begynt å rake plenen.
Men riva knakk...............
I morgen skal vi låne en henger så vi får kjørt på røysa med alt rasket..

Ellers har Bjørka begynt å bli grønn på raklene sine nå!
Det har gått fort!!!

onsdag 6. april 2011

spent hjertesukk..

Har tatt oppgjør med min ene lille bekymring i dag...
Fikk levert en ny urinprøve for Natalie til legen,
og også ringt barnelegen og etterspurt om han hadde hør noe fra Riksen..
Noe han ikke hadde gjort... Han fortalte også da at fastlegen min, i samråd med han, hadde sendt et eget brev til kirurgen vår på Riksen. Barnelegens brev ble sendt for nesten en mnd siden og fastlegen en eller annen gang etter dette. Det brevet fra fastlegen visste jeg ikke om før i dag. Men må si jeg ble ganske glad over at hun også har kontaktet dem.
Natalie har nå hatt 2 uvi`er i løpet av mars... Det er litt mye synes jeg..
Uansett.. barnelegen skulle ringe kirurgen på Riksen i dag, så jeg skal ringe tilbake i morgen og høre hva som skjer videre.. Er så spent på det...
Men samtidig veldig glad over at det kanskje skjer noe.

Jeg har bestemt meg veldig for at hun bør sjekkes i alle bauer og kanter...
Jeg kommer ikke til å godta det om de bare vil sette henne på antibiotika forebyggende. Om det skal skje skal ABSOLUT ALT sjekkes først i hvertfall!!!
Er ikke tilhenger av mye bruk av antibiotika... Å gå på det i mange mnd kan jo ikke være bra.. selv om det er lave doser og alt sånt.... Nei uff... håper de kan fikse det på en annen måte!

Det var dagens lille hjertesukk..

mandag 4. april 2011

sol


Sol ute
sol inne
sol i hjertet
sol i sinnet
soool
bare sooool

lørdag 2. april 2011

i natten...


svart
tomrom
stille

lytter...
udyr?
hører bare tankene...
bekymringene...
hjertet slår...
fornuften prøver å overvinne..

søvnen kommer..
avslappende..
drømmer...
bekymrende drømmer?
fine drømmer?

fredag 1. april 2011

fredag

ja så sitter jeg her da.......
litt sliten, litt lei meg, litt fornøyd, litt bekymra +++++
vet ikke helt hva som passer best jeg........

Ungene sover, mannen er utenlands....
For det første hater jeg å være alene.. Føler meg alltid utrygg... Og dette er første gangen helt alene i det "nye" huset vårt.... litt ekstra skummelt...
Men har planer om å overleve denne helga.

Det skjer mye, og dagene går greit.. det er nettene som er vanskelig...
To netter helt alene, og den siste natta som jeg vet han kommer hjem for å sove et par timer før han reiser på jobb igjen tidlig mandag... Kommer nok til å slite med å sove den natta.. bare ligge å vente...
Men så er det det å ta alle sorgene på forskudd da........ Vil jo ikke det heller.. ofte er det jo alt jeg gruer meg til på forskudd som er mest slitsomt, for ofte blir det jo ikke så ille som forvventet... men når udyret våkner når jeg får lagt meg klarer jeg liksom ikke jage det bort igjen...

Uff.. føler liksom jeg plager "alle" mine følgere med maset mitt også..
men jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen..
jeg ble anbefalt å bruke skriving som en måte å sette ord på ting og få de ut av hodet.. kan liksom lukke det kapittelet på en måte.. når jeg har "sagt det høyt"... så dette er min terapi, også får folk gjøre var de vil med det. tenkte det var like lettvint å bruke en blogg jeg alt hadde for å få skrevet ned ting og få de ut..