torsdag 10. mars 2011

Lettelsens da!

Det er deilig å kunne skrive!!!
I går var jeg hos barnelegen med minstesnuppa. Kontroll etter uvi`en hun hadde, og UL av urinveiene hun hadde på sykehuset her på fredagen. Han hadde ikke fått bildene enda, de var sendt pr post og da han ringte sykehuset sa de at de regnet med de skulle vært hos han i går..
Jeg hadde med en urinprøve, og den var tilsynelatende fin, men han ville dyrke den for sikkerhets skyld..

Da han hørte hvordan vi hadde hatt det den helga hun var så syk sa han med en gang at han vil ha dette helt riktig, punkt for punkt. For han ville sende et brev direkte til legen vår på Riksen. Han var tydelig misfornøyd med hvordan vi var blitt behandlet da legen vår ikke hadde vakt den helga, og avtalen vi hadde ikke ble overholdt av ledende sykepleier på vakt der inne. Han sa også, uten å si det, at han var lite imponert over styret med inn på barneavdelingen i drammen og bli sendt hjem seint på kvelden...
Jeg hadde gruet meg litt, laget den slagplanen for alt jeg skulle "banke i bordet med" som jeg ikke synes var bra, og hva jeg var bekymret for. Og jeg ble møtt med en mann som var helt enig, dvs han sa det jo for meg!
Han lurte på om hun var bedre nå, og jeg sa at det var hun, men jeg var sikker på at hun fortsatt hadde en del magesmerte. Og svaret jeg fikk da var bare at "det var han ikke i tvil om".

Det er bare så lettende og deilig å bli tatt på alvor. Føler at all min bekymring ikke har vært for ingen ting liksom. Legen sier jo også at dette må undersøkes nærmere.

Så avtalen nå er at jeg skal ringe i dag og få svar på dyrkinga av urinprøva fra i går. Også sier han sikkert noe mer om hva som skjer videre nå... Han sa i går at han skulle sende det brevet i dag når resultatet var klart, og de UL-bildene var kommet. Og hvis det viste seg noe på noen av de svarene ville han ringe inn i tillegg.
Han sa at nå skulle dette sjekkes, og han håpet det ville skje ganske fort.

Så mine skuldre ble en del lettere ja!
Jeg vet jo ikke helt hva jeg ønsker skal skje med snuppa, men føler vel at jeg ønsker å vite hva vi må forholde oss til. Så langt har ingen liksom kunnet si noe helt sikkert... Og er det noe som bør fikses mener jeg det bør gjøres mens hun er så liten at hun ikke vil huske dette....
Men nå får jeg bare se... Får vel greie på noe i løpet av en drøy ukes tid sikkert.

Ha en fin dag!!!
Heer skinner sola også!

1 kommentar:

wendysinfamilie sa...

Tvi Tvi
Mange klemmer og gode tanker sendes :-)