1. mai
Arbeidernes internasjonale kampdag.
Arbeidernes internasjonale kampdag.
Den internasjonale arbeiderkongressen møttes i Paris i 1889 for å stifte
Den annen Internasjonale.
Etter forslag fra de fagorganiserte i USA ble 1. mai vedtatt som demonstrasjonsdag, fordi 1. mai 1886 markerte begynnelsen på en generalstreik som resulterte i innføringen av åtte timers arbeidsdag i USA.
Disse hendelsene minnes i dag som første mai eller
arbeidernes dag i de fleste industrialiserte land.
Fra Norge deltok Carl Jeppesen, som sørget for at denne dagen ble valgt også i Norge.
Dagen ble første gang feiret i 1890 som arbeidernes egne internasjonale kamp- og festdag.
Aldri tidligere hadde arbeidere over hele Europa samlet seg på samme dag til en mønstring for felles krav.
Den annen Internasjonale.
Etter forslag fra de fagorganiserte i USA ble 1. mai vedtatt som demonstrasjonsdag, fordi 1. mai 1886 markerte begynnelsen på en generalstreik som resulterte i innføringen av åtte timers arbeidsdag i USA.
Disse hendelsene minnes i dag som første mai eller
arbeidernes dag i de fleste industrialiserte land.
Fra Norge deltok Carl Jeppesen, som sørget for at denne dagen ble valgt også i Norge.
Dagen ble første gang feiret i 1890 som arbeidernes egne internasjonale kamp- og festdag.
Aldri tidligere hadde arbeidere over hele Europa samlet seg på samme dag til en mønstring for felles krav.
Fram til 1919 var kravet om en lovfestet normalarbeidsdag på 8 timer 1. mai-feiringens fremste, om ikke eneste, krav.
Kravets popularitet lå i at det både var et konkret krav om kortere arbeidstid og et symbolsk krav, slagkraftig formulert i den berømte tredelingen
"8 Timer arbejde, 8 Timer frihed, 8 Timer hvile", slik det sto på det første norske 1. mai-merket i 1892.
I 1935 erklærte Arbeiderpartiregjeringen 1. mai som offisiell flaggdag.
I 1947 anerkjente Stortinget 1. mai som offentlig høytidsdag.
Dagen reguleres, siden dette i Norge som bevegelig helligdag i egen lov om 1. og 17. mai.
Med jevne mellomrom tas det til orde for, som oftest fra borgerlig side, å omgjøre dagen til normal arbeidsdag.
Selv om oppslutningen om 1. mai har variert fra land til land,
må feiringen av dagens ansees for å ha kommet for å bli.
Helt fra første stund var maidagen på samme tid en festdag, en kampdag og et symbol på arbeiderbevegelsens styrke.
1. mai mønstret arbeiderbevegelsen under musikk, faner og flagg, for å feire dagen og for å demonstrere for sine krav.
I Norge har til alle tider forskjellige samorganisasjoner eller lokale avdelinger av Landsorganisasjonen i Norge vært hovedarrangør av dagen.
Men i de senere år har også andre politiske retninger enn den tradisjonelle arbeiderbevegelsen valgt å markere dagen, enten gjennom møter og deltakelse av andre deler av den politiske venstresida.
Men også den politiske høyresiden i Norge har på ulike måter valgt å markere dagen.
må feiringen av dagens ansees for å ha kommet for å bli.
Helt fra første stund var maidagen på samme tid en festdag, en kampdag og et symbol på arbeiderbevegelsens styrke.
1. mai mønstret arbeiderbevegelsen under musikk, faner og flagg, for å feire dagen og for å demonstrere for sine krav.
I Norge har til alle tider forskjellige samorganisasjoner eller lokale avdelinger av Landsorganisasjonen i Norge vært hovedarrangør av dagen.
Men i de senere år har også andre politiske retninger enn den tradisjonelle arbeiderbevegelsen valgt å markere dagen, enten gjennom møter og deltakelse av andre deler av den politiske venstresida.
Men også den politiske høyresiden i Norge har på ulike måter valgt å markere dagen.
Hentet fra wikipedia.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar