Jeg er sykemeldt, og hode, følelser og kropp er ikke riktig eller skikkelig koblet sammen om dagen.. Så jeg klarer liksom ikke få samlet tanker og få de ut..
Ironisk nok er legens diagnose "flink pike -syndrom". Høye forventninger til seg selv, skal klare alt på egenhånd, stiller opp på alt man blir spurt om, uansett...
Så jeg øver på å si nei, be om hjelp og å ikke ta denne knekken som et nederlag..
En ting jeg har fått noen tanker om siste uka er den gode følelsen man får når man spontant får positiv og ektefølt oppmerksomhet av folk som virkelig bryr seg. Dette er noe jeg har opplevd flere ganger siste uka.
En koselig tekstmelding.
En klem.
Smil, klapp på skuldra og beskjed om at det er godt å se meg.
En telefon for å høre hvordan det står til, og uoppfordret avlaster med oppgaver.
Det gjør godt for en kropp og et hode som om dagen føler nederlag, at man ikke passet inn, at man er til bry og at man ikke duger godt nok....
Så om dere leser her, så tror jeg dere vet.
Tusen takk!!
Det betyr enormt mye!
5 kommentarer:
Mange her i verden som har "flink-pike-syndromet". Jammen ikke bare bare å gjøre noe med heller! Men som du sier, det må trenes på. Som alt annet en vil få til! Og godta at det er greit å ikke få gjort alt en "burde". Jobber med det samme selv :) Det handler vel mest om å få snudd litt av tankemønsteret. Lykke til!
Klem fra Ingrid
Nei da, en knekk er intet nederlag! You will be back!!
Dette vet jeg dessværre masse om. Jeg har vært der selv og er der fortsatt, presser du deg selv for hardt tar det tid å komme tilbake. Håper de rundt deg ikke "gir deg opp" og gir deg tid. En tur innom på en kaffe i 10 min er ofte nok til å snu en vanskelig dag:)!. Meldes. Klem Therese
Godt du merker at de rundt deg bryr seg:) lykke til med å si nei! Tenk på deg selv-ikke alle andre. LK
takk for gode ord!
Legg inn en kommentar