tirsdag 14. august 2012

Barn og sorg

For en uke siden døde min farmor, barnas oldemor. Vår alles kjære Mors....
I dag har det vært begravelse. En fin avslutning med kun de nærmeste av familie og venner, etter hennes eget ønske. Barna gråt ikke i selve begravelsen. Storegutt sa etterpå det hadde vært kjedelig... Storesnupp var preget av stemningen..
Nå i kveld etter de var lagt kom storesnupp og ropte til meg at hun lurte på hvorfor storebroren gråt. Så vi gikk inn til han. Han hikstet og gråt så han nesten ikke fikk puste.. Søstera begynte også. Så vi har sittet en lang stund i senga og kosa og grått og mintes vår kjære Mors...
Så lei seg og nesten utrøstelige barn er noe av det vanskeligste jeg vet...
Men det er godt de får utløp for følelsene.
Vi har snakket om hennes helse, at hun har vært syk og hatt mye vondt, og at hun nok har det bedre nå. Vi har fantasert om at hun er et sted der ingen har vondt, eller blir lei seg. At man bare får det man elsker mest av mat og drikke, og at hun nok følger med og passer på oss. At hun er dermed oss når storesnupp synger med koret sitt, og at hun heier på storegutt når han spiller fotballkamp.
Dette utløste naturlig nok noen tårer det også..
Det blir nok noen hyppige turer på kirkegården for å tenne lys og levere tegninger fremover..

Vi lovet hverandre at vi skulle si ifra når vi tenkte på noe og/ eller blir lei oss... Så vi kunne snakke om det, og ikke bare være lei oss alene..

3 kommentarer:

Karina sa...

Huff det var leit å høre om barnas oldemor :( Men det høres ut som dere hadde en fin stund sammen inne hos storebror i etterkant :) Fint at barn slår seg til ro bare de får en god nok forklaring på ting :)

Håper dagene blir fine framover :)
Klem Karina

(ps: jeg ville slått av den "bevis at du ikke er en robot"-greia man må gjennom for å kommentere hos deg, er nesten umulig å skjønne ordene som står der :( Bare et lite tips ;)

flink pike sa...

takk for tips. skal fikse det.. har ikke visst at den var der jeg..

Åshild sa...

Uansett hvor langt et liv har vært så vil det alltid ha vært for kort for familien. Når det gjelder de som har vært syke slites man mellom fornuft og følelser: det var det beste/ savnet er så stort.

Det er det bra tårene kom hos ungene.