har overlevd!

Dagen i dag er overlevd!
Litt styr og mas og kjefting for å komme seg ut av huset med unga..
Men det gikk greit å komme inn på jobb, fikk mange klemmer og velkommen tilbake!
Det føltes godt. Var også noen som lurte på hvordan det stod til ,og jeg fortalte om minstesnuppa og problemene der. Noe de fleste foreldre kan sette seg inn i at er tøft.. heldigvis.
Og de så nok på meg at det var hardt å snakke om....

Medarbeidersamtalen gikk over all forventning.
Fikk jo noen spørsmål om ting som har vært på jobb siste halvåret, om det har vært med på å fremkalle sykemeldingen min.. og som jeg sa, så har det vel egentlig vært mange ting på en gang, men det på jobb har ikke vært hovedgrunnen. Det har vært mer enn noe annet bekymringer med vesla, slit med flytting oppussing av gamlehuset før salg, at vi brukte opp ferien på å pusse opp hos svigerfar, og ikke minst dødsfallet av svigerfars samboer gjennom 25 år..
Denne saken på jobb, mye syke barn og at mannen nå er pendler i noen mnd var bare det lille ekstra som fikk begeret til å renne over tror jeg...
Og det forstod de. De ville ikke mase og grave mer enn jeg ønsket å si, men samtidig sa de at de var der for meg om jeg trenger å snakke. Jeg fortalte at jeg normalt sett er åpen om alt i mitt liv, både oppturer og nedturer. Men at jeg nå har oppdaget at når det blir en så hard nedtur så lukker jeg meg faktisk mer enn det som er lurt.. tror jeg..
Jeg fikk mye god tilbakemelding på hvordan jeg takler jobben, det at jeg sier ifra når det er noe som ikke føles riktig og at jeg er ei positiv jente! Det var godt å høre!!! De var glad for å ha fått meg i jobb hos dem fordi jeg er den jeg er som person og fordi jeg er flink i jobben min. Og sånt føles veldig bra!!!
Snakket om ønsker og mål for neste skoleår. Så da blir det spennende å se hva som skjer der!
Dagen etter dette gikk veldig fint! Jeg har kost meg!!!

............helt frem til tannlegetimen...... grøss og gru så nervøs jeg var da jeg ble kalt inn fra venterommet... hjertet slo fort... tannlegen satte bedøvelsen, og forklarte rolig hva som skulle skje hele veien. Hun er veldig flink! Etter litt røsking kom tanna ut, og hun fikk meg til å blåse i nesa samtidig som hun holdt for nesa, for å forsikre seg om at det ikke var forbindelse fra bihulene og gjennom der tanna ble fjernet og ned i munnen. Noe det ikke var. Det ble et fint krater og trang ikke sy! Har spist litt smertestillende i dag, og det er ny runde nå før leggetid kjenner jeg.

mest gruing nå....

Spent på hva folk sier når jeg kommer på jobb... Hva de spør om....
Hvordan dagen blir, hvor sliten jeg blir.........

Også er det den medarbeidersamtalen da.... Vedlig spent påd et også...

Og ikke minst... så kom jeg på at jeg skal til tannlegen tidlig på ettermiddagen... og trekke en visdomstann... DET gruer meg meg i hvertfall til! Har pakka tannbørste og tannkrem, og en sterk ibux, som jeg tenkte jeg skulle ta rett før... hehe.. Kanskje den roer nærva litt også... hehe..

Jaja.. ønsker alle en fin dag!!!

gruegleding.....

ja det driver jeg med nå.....
i morgen skal jeg litt på jobb igjen.. har ikke jobbet siden 31.januar... og vet at folk kommer til å spørre hva det er med meg.. og hater å svare.. dvs jeg svarer ganske ærlig, og har ikke så mye problemer med å være åpen og ærlig, men føler folk tenker så nedlatende.. Er jo bare sånne små ubetydelige greier liksom... at man skal ta sånn på vei for det liksom......
Men for meg har det jo ikke vært små greier, og alle de litt store greiene har samla seg til et digert tårn.... også raste det liksom....... tror jeg.....

vel,vel.. for å gjøre dagen komplett skal jeg ha medarbeidersamtale også da.... gruer meg for det også... enda jeg vet at sjefene mine er greie altså.. Så er nok ikke skummelt...
Har sittet med arket med spørsmål nå.. så har forberedt meg i hvertfall.

ute av drift...

ja det er sånn jeg har følt meg en stund nå..
dvs ganske lenge.. klarer ikke å ha kontroll på alt jeg.. jobb, familie, hus, fritidsaktiviteter, hobbyer, mann.... strekker rett og slett ikke til... og det som gjorde at dette gikk opp for meg var en hardt dunk......

med bilen.... i en annen bil..... med jentene i baksetet.....
alt gikk bra, men da gikk det opp et lys... jeg måtte begynne å tenke på meg selv og familien..
så da ble jeg sykemeldt.. orket ikke noe.. sov hele den første uka.. sløva på sofan, eller i godstolen med tv`n på... var mer en nok et ork å få levert og henta unger og kanskje handlet litt mat..

har nå vært hjemme hele denne mnd, og jeg har jammen meg ikke fått gjort noe hjemme.. jeg hadde tenkt jeg skulle våkne på en måte.. irriterer meg jo veldig over et rotete og møkkete hus.. men energien til å gjøre det bedre er bare ikke tilstede... ikke engang etter å ha slappa av i noen uker.. jeg har bare gjort ting jeg liker.. ting som jeg har følt har gitt meg energi..

men så, rett før den forrige helga ble veslesnuppa syk.. dette er min "boa"... min store bekymring i livet... og den kveler meg nesten til tider... og etter noen dager med ei lita snuppe som krevde mye og fikk mye føler jeg at jeg er satt tilbake til start på en måte..

Men, flink pike som jeg er, så sa jeg ja til legen da hun foreslo å starte å jobbe 50% til uka... og dette er jammen meg mat for boaen min ja.... Han koser seg nå.... Og jeg sitter her med et kråkereir av et hus og venter kaffegjester om 4,5 time.. og ikke har jeg bakt kaka heller... hmm.. må vel mobilisere alle krefter.. i hvertfall får jeg pakka bort boaen litt når jeg er i full sving...

jaja... dette var dagens lille...
synes det er ekstremt skummelt å skrive dette.. har jo noen her som følger bloggen, og vet jo ikke om dere leser den da... og kjenner jeg er redd for at alle skal føle at de må være så greie nå... men det er ikke det jeg vil oppnå med dette. jeg tenkte å prøve å bruke dette som en slags "terapi" for meg selv.. se om det hjelper å klare å sette ord på følelsen..
har hatt bloggen i drift igjen en ukes tid nå.. og ikke skrevet så mye, fordi jeg har vært redd for at det skal vekke boaen enda mer...

Venting..

Jeg hater å vente......
Kommer til å vente hele uka tror jeg...

Og det jeg venter på er at en lege på Riksen skal ringe meg... Oppfølging på veslesnuppa som har vært syk (og fortsatt ikke er helt i 100..)
Kjenner jeg blir nesten dårlig av å vente... gruer meg ikke, men gleder meg vel heller ikke.. Men er fast bestemt på at jeg skal få sagt ifra at jeg mener de må utrede henne mer.. Orker ikke ta sjansen på at hun skal bli sånn syk en gang til... Legen skulle ringe i midten av uka, så spørs hvilken dag det er da...

Reklamerer for Wendy :)

Sjekk Wendy`s fine blogg!
Giveaway nå!!!
http://wendysinfamilie.blogg.no/1298113806_giveaway__frist_1_mar.html?c=1298412451251

Lurer litt på å starte igjen...

Har tenkt en stund.. og lurer på om jeg har lyst til å begynne å blogge igjen..
Men da med litt annet innhold enn det jeg har gjort før.... tror jeg..... Så det blir nok ikke dagobok fra familielivet lenger.. men mer mine tanker om alt og alle rundt meg....

Er litt redd for det egentlig.. For det er jo ganske privat å dele sine innerste tanker.... Men tror kanskje det er sundt også.. For å få det ut av systemet liksom...

Må tenke litt mer på hvor mye jeg tør å utlevere meg her...

Tenker dere mye??
Noen som bekymrer seg mer enn nødvendig?