lørdag 26. februar 2011

ute av drift...

ja det er sånn jeg har følt meg en stund nå..
dvs ganske lenge.. klarer ikke å ha kontroll på alt jeg.. jobb, familie, hus, fritidsaktiviteter, hobbyer, mann.... strekker rett og slett ikke til... og det som gjorde at dette gikk opp for meg var en hardt dunk......

med bilen.... i en annen bil..... med jentene i baksetet.....
alt gikk bra, men da gikk det opp et lys... jeg måtte begynne å tenke på meg selv og familien..
så da ble jeg sykemeldt.. orket ikke noe.. sov hele den første uka.. sløva på sofan, eller i godstolen med tv`n på... var mer en nok et ork å få levert og henta unger og kanskje handlet litt mat..

har nå vært hjemme hele denne mnd, og jeg har jammen meg ikke fått gjort noe hjemme.. jeg hadde tenkt jeg skulle våkne på en måte.. irriterer meg jo veldig over et rotete og møkkete hus.. men energien til å gjøre det bedre er bare ikke tilstede... ikke engang etter å ha slappa av i noen uker.. jeg har bare gjort ting jeg liker.. ting som jeg har følt har gitt meg energi..

men så, rett før den forrige helga ble veslesnuppa syk.. dette er min "boa"... min store bekymring i livet... og den kveler meg nesten til tider... og etter noen dager med ei lita snuppe som krevde mye og fikk mye føler jeg at jeg er satt tilbake til start på en måte..

Men, flink pike som jeg er, så sa jeg ja til legen da hun foreslo å starte å jobbe 50% til uka... og dette er jammen meg mat for boaen min ja.... Han koser seg nå.... Og jeg sitter her med et kråkereir av et hus og venter kaffegjester om 4,5 time.. og ikke har jeg bakt kaka heller... hmm.. må vel mobilisere alle krefter.. i hvertfall får jeg pakka bort boaen litt når jeg er i full sving...

jaja... dette var dagens lille...
synes det er ekstremt skummelt å skrive dette.. har jo noen her som følger bloggen, og vet jo ikke om dere leser den da... og kjenner jeg er redd for at alle skal føle at de må være så greie nå... men det er ikke det jeg vil oppnå med dette. jeg tenkte å prøve å bruke dette som en slags "terapi" for meg selv.. se om det hjelper å klare å sette ord på følelsen..
har hatt bloggen i drift igjen en ukes tid nå.. og ikke skrevet så mye, fordi jeg har vært redd for at det skal vekke boaen enda mer...

2 kommentarer:

Ingunn sa...

Hei!

Lurte litt på hvordan det stod til med den boan din og når den kom til å bli for stor! Du har jo holdt en forrykende tempo ganske lenge nå!!

Ofte hjelper det å skrive, det gjorde iallefall min mindre da min ble for stor for en stund tilbake. Lykke til med egenterapi! ;)

Og takk for hyggelige hilsner på min egen blogg! Er jo morsommere å skrive når man får litt svar! Hehe!

flink pike sa...

hei!
takk for svar..
ja jeg vet ikke om jeg egentlig trenger svar.. men prøver å få denne boaen litt mindre ja.. tempoet stoppet seg selv her..

er så koselig å lese på bloggen din! Har lest på den hele tida, men så lenge jeg ikke har brukt min aktivt har jeg ikke svart på noe særlig..